Unn-Lisbet

Unn-Lisbet Jensen-Muj (1953-2011) slo seg ned i den lille mayalandsbyen San Andres Semetabaj i 1999.   Sammen med sin mayan ektemann Lorenzo adopterte hun en gutt, og en søskenflokk på tre ble deres ”fosterbarna”.

Hun startet raskt et omfattende hjelpearbeid blant de mange fattige.  Hun hjalp til med å skaffe mat, medisiner og klær, utbedret eller bygde hus til mange  som bodde i dårlige jordhus.  Hun skaffet ”faddere” til vanskeligstilte familier med store barneflokker.

Unn-Lisbet så alle de forsømte, mishandlede og forlatte barna.  Mange var uten foreldre, eller hadde foreldre som ikke ønsket eller ikke var i stand til å ta vare på sine barn.  Mange av disse barna kom til Unn-Lisbets hus og ba om mat og hjelp.

Med stort pågangsmot startet hun derfor arbeidet med å få etablert et barnehjem.  Venner på Røros bidro sterkt ved å samle inn penger til å bygge huset.  Gjennom et utrettelig arbeid,  og sammen med gode hjelpere, greide hun å bygge opp det som i dag framstår som et mønsterbarnehjem.

I 2007 mottok Unn-Lisbet ”Barn av Jorden” prisen for sitt arbeid for nødlidende barn i Guatemala.

I 2011 ble hun alvorlig syk, og på høsten vendte hun hjem til Norge for behandling.  Sykdommen hadde imidlertid kommet for langt, og i desember sovnet hun stille inn i sin hjemby Moss, med sin kjære Lorenzo ved sin side.

Barna på barnehjemmet savner sin ”mamma Lisbet”.  I dag bor de tre fosterbarna på barnehjemmet hvor de trives og har det godt.

I hennes siste tiden var Unn-Lisbets store bekymring hvordan det skulle gå med barna når hun ikke var mer.  Vi som sto rundt henne, både i Guatemala og Norge, forsikret henne om at vi skulle fortsette hennes arbeid og sikre at alle barna skal ha et godt og fremtidig hjem på Casa Feliz.

Casa Feliz står i dag som en bautastein over Unn-Lisbets liv og virke.